Her har vi samlet en del spørsmål som dukker opp i eposter til SSCA. De er for det meste av teknisk art. Om du ikke finner svar på det du søker her, kan du også:
- Les under Tips
- spørre en person på siden Noen å spørre.

FAQ in English further down on this page

Spørsmål:
Jeg er igang med planlegging av en helt ny seilskøyte, hva skal jeg passe på?
Svar:
De fellene som flest går i har ofte å gjøre med uheldig skrogform, f.eks. legge på en bordgang ekstra (se under), eller dårlige planløsninger både på rigg, dekkslayout og innredning. Vårt råd er å følge originale tegninger så langt det er mulig.

Spørsmål:
Hva er ulempene ved å legge på en bordganger ekstra i forhold til originaltegning når man skal bygge ny båt?
Svar:
Det positive er selvfølgelig at man får mer plass under dekk. På en større båt bør man heller vurdere hytte-overbygg istedenfor flushdekk. På mindre båter bør man legge dørken så lavt som mulig. God planløsning av innredningen kan ofte kompensere for høyere fribord. Det negative er først og fremst et uheldig utseende. Ekstra uheldig er det hvis man har valgt en  tung konstruksjon (feks RS) og bygger den lettere enn originalen.  Den flyter da høyere enn den skulle og er i tillegg bygget med høyere fribord. De er ikke lette å selge (...og ikke så hyggelige å vise frem). Hvis en bordgang skal legges på uten å medføre uheldige linjer, må hele fribordets linjer forandres. Dette må gjøres av fagfolk som kan dette. Man må også ta hensyn til at båten blir tyngre og tyngdepunktet heves. Dette kan kreve mer ballast. Hele båten kommer da lavere i vannet og det må da være en konstruksjon som tåler dette uten å få uheldige egenskaper. Høyere fribord har også noen daglige konsekvenser: Folk og utstyr blir vanskeligere å få om bord; Mer vindfang reduserer kryssegenskapene.

Spørsmål:
Jeg har lest i en bok om langturseiling at man ikke bør satse på en Archer-skøyte for å seile f.eks. jorda rundt med. Hva er deres synspunkt på dette?
Svar:
Vedkommende som har skrevet dette, har lite eller ingen erfaring med seiling av skøyter, så det som er skrevet bør sees på som en personlig mening om seilskøyter generelt. Imidlertid vet vi jo at det finnes utallige ulike seilskøyter med meget forskjellige egenskaper. Noen er laget for lystseilas, andre er laget for å redde menneskeliv, atter andre er konstruert for los- eller fiskerivirksomhet. Noe rett kan forfatteren ha i påstanden som gjelder fartspotensialet til enkelte svært langsomme utgaver. Men også disse seilskøytene har egenskaper som nok ikke er tatt inn i en slik overfladisk betraktning som du refererer til.

Spørsmål:
Hva er hovedargumentene for å velge en skøyte når vi nå planlegger langtur?
Svar:
Her har vi satt opp noen argumenter:

  • Er du opptatt av farten, så velger du en seilskøyte som er bygget for lystseilas, og du vil oppdage at du seiler akkurat like fort (under alle forhold + de forhold hvor andre må melde pass pga. vind) som alle de båtene det er interessant å sammenligne seg med. Og er det slik at farten ikke er så viktig, ja da har du kanskje forstått det aller viktigste her i livet.
  • Lite mannskapskrevende. Manøvere tar kanskje lenger tid, men følgelig blir også kreftene fordelt over lengre tid, både for mannskap og båt.
  • Gaffelrigg: Utmerket på slør og lens, og godt nok på den kryss man trenger på langtur. Enkel teknologi, kraftig rigg som tåler alt (hvis den er riktig laget) Aldri seil som kiler seg i mastespor. Kan reves på lens uten å loffe. Lite seilskifting, men også gode muligheter for genaker-seil o.l.
  • Høyt deplasement: Tåler all proviantvekt uten å redusere seilegenskapene. Behagelige bevegelser over lang tid, virker mindre utmattende.
  • Lang kjøl: retningsstabil, lett å få til å gå "av seg selv", også uten vindstyring. Krever lite av styrmannen når det seiles manuelt (husk styretalje).
  • Grovt bygget: tåler mer av grunnstøtinger, kollisjoner osv. Bør telle vesentlig ved valg av båt til langtur.
  • Rundholt og andre deler av tre: om noe knekker, kan det skaffes emner i enhver avkrok over hele verden, og du kan reparere selv.
  • Kan legge bi: Ikke alle båter kan det nå for tiden, en helt nødvendig egenskap på langtur
  • Mye plass på dekk: Er man mange ombord i tropene, vil man fort oppdage at et skøytedekk, med en god og solid rekke rundt, er kjærkomment TRYGT uteareal, i motsetning til de som kun har cockpit som eneste "trygge" uteareal.
  • Kontaktskapende: Lokalbefolkningen på de mest bortgjemte steder har alltid et forhold til trebåter, og man får mye gratis, i form av kontakt med folk.
  • I tillegg er det en drøss med andre meget gunstige egenskaper, f.eks. utenpåliggende ror beskyttet av kjølen. Isolasjon i form av treverk = ingen kondens nede +++

Spørsmål:
Jeg har funnet en gammel fin skøyte på en slipp i (...). Den har stått der en stund, og er nok litt morken i dekket, (...). Båten er bermudarigget ketch. (...) Det ble også sagt at mange av spantene er dårlige. (...), og motoren er ny i 1989. Er dette et prosjekt som det i det hele tatt er verdt å vurdere?
Svar:
Ja, men alt er selvfølgelig et spørsmål om pris. Det finnes folk som har gjort det du vurderer å gjøre, og med positivt resultat. Det høres jo ut som om båten er rimelig dårlig, og ut ifra alle de opplysninger du kommer med, er det bare motoren som utgjør noen nevneverdig verdi. Derfor bør ikke prisen være vesentlig mer enn det motoren er verdt. Det kommer til å bli vanskelig å forklare eierne at resten av båten faktisk har en negativ verdi, sett fra et restaureringssynspunkt. Det betyr at det koster masse penger å komme så langt at man kan begynne å bygge båt. Her er det så mye feil at det vil høyst sannsynlig være lettere å bygge en ny båt. Men å bygge en ny båt alene er ikke noe vi anbefaler amatører, selv om de er aldri så fingernemme.
Du spør hvor mye det koster. Vær klar over at et ferdig skrog med dekk kun utgjør 1/3 av en ferdig seilskøyte, både i tid og penger. Veldig grovt regnet, uten at jeg har sett båten osv er det greit å sette opp et regnestykke for en restaurering: HELT EKSEMPELVIS!

Konsulentbistand, div. båtbyggerhjelp: kr. 400.000
Materialer og bindemidler kr. 75.000
Tekniske installasjoner: kr. 100.000
Seil: kr. 50.000
Rigg: kr. 75.000
Div. kr. 100.000 (maling, utstyr, beslag, 100000 ting.)
Leie/bygging av lokaler + strøm m.m. kr. 50.000
=950.000 + egeninnsats, la oss si 5000 timer. Dette tror jeg er realistisk, det blir i hvert fall ikke noe mindre.

Spørsmål:
Vi har fått et tilbud fra en kar på (...) om bygging av en Colin Archer. Han er billig og anbefaler en modifiser tegning av Svolvær-typen. Kjenner du til vedkommende, og i så fall: anbefaler Seilskøyteklubben Colin Archer båter bygget av (...)?
Svar:
Vi kjenner ikke til vedkommende, men han kan godt være dyktig for alt det vi vet. Men det er grunn til å være på vakt. I løpet av de siste 10årene har mange hobbysnekkere og useriøse verft (faktisk også enkelte seriøse!) bygget "kållinnartsjere", og dessverre viser det seg at mange er mislykkede prosjekter, fulle av nye oppfinnelser og "forbedringer". Fine turbåter er det sikkert, men med liten verdi sett i bevaringsmessig og kulturell sammenheng. Brukervennlighet er også et alvorlig poeng. Det koster ikke noe mer å lage en båt som er etter originale tegninger, og som fungerer langt bedre enn en slik etterlikning. Velger du en kjent tegning, er du i tillegg garantert en vakker båt. Derfor setter vi i SSCA stor pris på henvendelser som den du kommer med, slik at vi kan være med på gi hensiktsmessige råd i nye prosjekter. Ingen detaljer må sees på som bagateller eller unødvendigheter, alt griper i hverandre og fungerer sammen. Det blir ofte enten-eller på slike ting, et resultat som står i forhold til innsatsen og det den for ettertiden skal representere, eller en "kulisse". Noen velger å se bort i fra disse rådene, og bygger en båt som på mange måter minner om en Colin Archer. Men vær da også klar over at det ikke er det, og forvent heller ikke Colin Archer-skøytenes seil-, sjø-, håndterings- og manøvreringsegenskaper.

Spørsmål:
Jeg skal kjøpe en seilskøyte, ganske ny, bygget 1996 av tre (strip-plank), og har fått med meg formannen på båtforeninga til å kikke på den, han sa båten er bra. Men jeg syns hun ser pussig ut. Er (...) medlem hos dere? Er hun en god seiler? Båten har knekt bom. Hvor kan jeg få fatt i ei ny?
Svar:
Nei, denne båten er ikke medlem hos oss. Det kan godt være en god båt for det, men det er grunn til skepsis. Det er også betenkelig at en så ny båt er til salgs, sannsynligvis bygget av amatører, og har ikke vist seg å fungere tilfredsstillende. Dersom de for eksempel har lagt på en ekstra bordgang, får båten fort et litt rart utseende, faller fort i verdi og mistet mange egenskaper (se avsnitt under "Ny seilskøyte" lenger ned på siden). Aanesland er et firma som driver med dreiing av flaggstenger, master og andre rundholdt, og leverer en del til oss. Snakk med folk i klubben om krav som må stilles ved bestilling. HUSK: Det er alltid en årsak til at noe knekker. Er f.eks. skjøtet festet på riktig måte og sted?

Spørsmål:
...snart er jeg rede for å realisere drømmen! Men hvor finner jeg en god båt? Hva skal jeg se etter? Hvem skal jeg spørre?
Svar:
Bli kjent med miljøet! Det krever initiativ fra deg, men dette er virkelig nøkkelen til å lære og bli kjent med denne båttypen. Her kan du studere båtene på nært hold, snakke med eierne, og få prøveseilt litt, før du bestemmer deg for hva du er ute etter. Bli gjerne vennemedlem, kom på møter i vinterhalvåret, ta tak i folk, dra kunnskap ut av dem. Ikke vær redd for å spørre! Å investere i kunnskaper er din beste forsikring!

For mange forstår for sent viktigheten av disse momentene. Følger du rådene våre, vil det være en god start, slik at du investerer din tid og dine penger i en verdi som på sikt er til glede for flere enn deg selv. Spør først, da unngår du tabbene.

FAQ in English

Q:
We are group of sailors and we are interested in Colin Archer boats. We are looking for technical documents for building it, could you give us some information how to get these documents?
A:
There are no such documents available, I am afraid. In these cases, we ask potential future Archer-builders and sailors to come to Norway and study the yachts and handcraft. This is the only way to get into the complexity and high skills that is hidden behind the true Archer boats. The serious builders follow our advice. If you want to build an "Archer-look-alike", you may do so, but then again, I am afraid the SSCA can not be of any assistance. If you are serious, you are welcome to contact us again, and welcome to Norway !

Q:
I want to start to build a Norwegian double-ender. Where can I get line drawings from original "seilskoytes"? I have seen an original sail-plan from Archer, it was beautiful, but there were not many details included.
A:
The best source for original drawings is the Norwegian Maritime Museum. The best thing is to call them (+47. 24 11 41 50). Here you can buy designes by Colin Archer and many other designers. The museum copies and sells what you want. Remember that information given on the original line drawings are ment for professional use. You can also seek professional help to design a new "skøyte". We can recommend Jeppe Jul Nielsen.
To get the gaff rigg to work perfectly, you need a lot more of details than the drawings can give you. The best to do is to come to Norway and study the original boats in our club. All books on the subject are unfortunately out of stock, but they are all in the museum's library.

OBS: New drawings of rescue-vessel "RS 1 Colin Archer", made from measuring the original, is now available from the museum. These drawings were intentionally made for model builders, they are therefor very detailed.

Remember that too many people start building or rigging a "seilskøyte" beliving that just putting things together will work, but a REAL "seilskøyte" is as complicated (and simple) as an aeroplane. It has to be done in the right way, to work smoothly.

Q:
I am working on a Norwegian double-ender GRP-hull. The drawing is "new" and has a bermuda rig. I want a gaff. Where can I get a sail plan?
A:
The best thing is to get a new sail plan that is made for your hull. One of the best rigg designers on this kind of boats is Jeppe Jul Nielsen (see Noen å spørre), at least one of the very few you can trust. He is slow, but good. He needs drawings of the hull.

Q:
Is it just my imagination that finds some "modern" CA floating to high in the stern?
A:
Most of the "modern" so-called CA are re-designed, very often shortened from the original drawing, or the hull made higher, both which could be really bad for the final result, seen from a sailor's point of view. An engine also often affects the original waterline.

Q:
What sources of information (books, people, museums ,,, ) should I not miss?
A:
You should not miss us, we have the experts and true examples. Coming to Norway is a small investment compared to your total expences. Books are sold out, but they are all at the Norwegian Maritime Museum's library. For booklist, go to Litteraturliste.

Q:
I'm just starting to rebuild my "seilskoyte". Do the SSCA or any of you have any type of information on recommended type of wood, varnish and  techniques?
A:
To this, there's only one answer: Become a member of some sort of a traditional yachting club, and start build your own experience!

Q:
I have a Colin Archer 40 gaffer - designed by a guy from the US, Mr. NN,  and I am looking for original design plans for my boat so I can do some refitting. The boat was built in 1965 in England.
A:
I am afraid I do not know the design. These boats never came with detailed plans, such things was kind of obvious for the boatbuilders a hundred years ago. The SSCA is the best source for such details, though in 3D; things are not written down anywhere, since what is right on one boat, may be rong on another. Therefor you should get on a plane and come and see us! At least if you are planning some major rebuilding. Not much money invested to get things right in the first place!

Too many people understand too late the importance of all the details, and how things work together on a "seilskøyte". Be sure to create a lasting value that will be valuable for people that come after us.

Mer kunnskap: Litteraturliste