Rapport fra SSCAs Samseilas 2012, av Elisabeth Ørjavik på Moa.
Noen av båtene som kastet glans over Bassholmdagene
Så var en ny høst, vinter og vår forbi og sommeren 2012 var et faktum. Det betyr ny samseilas med SSCA. Det betyr også muligheter for nye uforutsette hendelser på sjøen, sosiale begivenheter og fin samseiling. For å ikke snakke om samgrilling, sambading. sammekking, samsnakking, samturer og alt annet vi kan gjøre sammen på samseilas. Jo da, det er ganske tett og sosialt på samseilas. Det fine er jo at båter kan komme og gå som de vil hvis man skulle trenge en pause.
Startskuddet gikk med samling i Grimestadbukta, hos familien Bastiansen, lørdag 7. Juli. En stor takk til hele familien Bastiansen som stiller hytte og hage til disposisjon. Det var disket opp med glødende grill, salat, deilig ost og kaker! I Grimestadbukta lå 4 vakre skøyter inntil hverandre; Martine (Martin, Ida og lille Sindre), Bris (Ingeborg og Sigurd), Venus (Are, Siri, Kasper og Vilde) og Moa (Elisabeth, Esben, Henrik og Jens). Måken lå på sin plass på brygga. Frokost ble dessuten servert med nybakte rundstykker på hytta til Bastiansen! Flere skøyter var ventet å treffe oss etterhvert. Ankring gikk problemfritt dette året og vi la oss til slik at vi slapp å huke vannrøret over bukta...
Søndag morgen kommer Godbonden med Live, Einar, Tiril og Pia, seilende inn til oss. Så var vi 5 skøyter som satte nesen over mot andre siden av fjorden. Bris tok en avstikker til noen venner på Hankø. Rolige vinder på formiddagen gjorde at vi fikk en avslappende seilas over til Akerøy hvor vi ankret opp for natten. Det ble utforsk av borgen på Akerøy og seiling i bukta med jollene. Solen skinte, men luften var kald.
Morgenen etter bestemmer vi oss for å seile videre nedover og komme oss til våre svenske naboer. Det er da Moa ikke får start på motoren og ordet ”sammekking” får en ny betydning. Mange lure skipper-hoder holder på i flere timer, uten helt å skjønne hva som er problemet. Det er da jeg stiller det eneste spørsmålet jeg kan komme på som kvinne i en slik situasjon (he, he), Har dere sjekket oljen da? Eh, nei det hadde ikke guttene tenkt på og som kvinnesagt så gjort. Oljen var laaaangt over maxnivå. Og da forstår jo alle at her er det VANN i motoren. Moa er veldig syk og må slepes av Redningsskøyta til Engelsviken hvor det heldigvis er god hjelp å få.
De andre i flåten seiler sakte videre og håper på at Moa kommer raskt etter.
Grytidlig klokka 0400 torsdag morgen i tett tåke seiler vi ut fra Hankøsund på jakt etter samseilasen 2012. Moa har fått ny vakuumventil og er frisk som en fisk. Kontakten med de andre skøytene har vært upåklagelig og vi vet at de venter på oss i Hamburgsund. Det går rykter om god pizzarestaurant! Are og Siri skal mønstre av Venus og Thoralf, Kari, Amelia og Daniel mønstrer på. Henrik (9) på Moa har gledet seg i ett år for å treffe igjen Daniel (9). Henrik og Jens har truet med mytteri hvis vi ikke tar igjen resten av gjengen.
I Hamburgsund blir det gjennsynsglede med de andre båtene og barna på Moa jubler. En times tid etter Moa kommer også Bris flytende nedover sundet.
Etter skipper- og skipperfruemøte dagen etter bestemmer vi oss for å peise på til Bassholmen for å rekke Bassholmendagene 2012. Her treffer vi 4 andre båter fra klubben; Larvik, Liv, Rimfakse og Hilda. Så er vi 9 båter samlet. Vi følte nesten at vi kuppet hele stevnet, men ble bedyret at de syntes det var veldig hyggelig å ha oss der!
På Bassholmen er vi liggende værfaste i 4 netter. En av dagene er det ikke langt unna storm. Da er det godt å ha ”vaffelkafeèn” med is, vafler, sockerdricka og kaffe. Det blir mye fotballspill og kamp mellom barna og de voksne. Barna vant selvfølgelig!
Vi vant!
Kald vind setter ikke stopper for samgrilling og hygge på land. Slik går dagene litt i sus og dus. Barna leker og bader. Sommerens slager for noen av barna er ”nøtt eller sannhet” hvor foreldrene ikke er ønsket i nærheten... Vi skjønner at barna begynner å bli litt større og ganske godt kjent!
Etter Bassholmen går de fleste båtene videre til idyllen Skârhamn. Det blir tid til både shopping og flere restaurantbesøk. Denne gangen er det Rimfakse som er uheldig; hvilken tank er vann og hvilken tank er diesel...åh, nei! Heldigvis gikk det visst greit å få pumpet opp det som kom feil.
Liv og Larvik fortsetter mot Danmark, Godbonden og Venus møter på nytt Moa i Hunnebostrand. Jammen blir det ikke litt restaurantbesøk igjen. Vi storkoser oss i Hunnebostrand, en litt snobbete, men veldig pen liten svensk vestkystby. Her kan man dessuten besøke en fantastisk møbelbutikk: Lantz møbler! Det er også fine turmuligheter på berget og stupetårn på stranda.
Herfra seiler Moa og Godbonden videre nordover og har en siste ankringsnatt sammen i en nydelig polle bakenfor Havstensund. Det blir grilling og bading på barna. Imponerende at barna bader så mye. Det er ikke mer en 16 grader i vannet i begge disse to juliukene på svenskekysten. Temperaturen kan vi ikke skryte av, men mye sol og lite nedbør har det vært. Vi er brune som nøtter i ansiktet og på hendene, mens kroppene fortsatt er krittvite. Det er vel slik nordiske seilere ser ut! Vinden har stort sett ligget på syd hele tiden og gjør det heldigvis på vei hjem også!
Etter flere år på svenskekysten med samseilasen er vi modne for nye farvann. Vi er lei av svensk mellan-øl og vil ha dansk fatøl. Neste år planlegger vi en samseilas som går mer direkte til Danmark!
Takk for nok en hyggelig samseilas med gode klubbfrender fra Seilskøyteklubben Colin Archer. Morsomt at vi er samlet båter med så stort aldersspenn og sammensetning! Her er singelseilere, pensjonistseilere, besteforelderseilere, småbarnsforelderseilere, ja alle slaga! Nå ser vi frem til en hyggelig 40 årsfeiring den 22. September. Og husk at Toddyen skal brygges på fredag ettermiddag/kveld i år!!! 40 års-toddy må smake godt!
Samhilsen fra sekretæren
