Bilde: Tett felt i Sail Isegran 2014, foto Ida Uran Jørgensen

Her kan du laste ned et PDF-utdrag fra boken om RS 1 Colin Archer skrevet av Knut von Trepka. Tema: Rigg og praktisk seiling. Dette utdraget er fra den første utgaven av boken om RS1 Colin Archer. Boken ble utgitt i en oppdatert og utvidet utgave i 2010, og kan bestilles fra Flyt Forlag.

Heise seil:

Planlegging av seilas fra bøye eller ankerplass

Når båten ligger for anker eller i bøye, og det er godt med plass, kan det være moro å utfordre seg selv på å ikke starte motor før man setter seil! Start da alltid akterut, det blir ofte med storseil der båten bare har én mast. Når storseil er satt, kan man velge å vente med å "pigge opp" for å ta kraften ut av seilet. Viktig med slakke skjøter, før man har letter anker eller kastet loss fra bøya, men i det det skjer, kan klyver settes. Ikke sett fokka før klyver. Den kommer i veien for håndtering av anker. Klyver gjør båten manøvreringsdyktig, og man kan både legge på bidevindseilas (vinden inn fra forenom tvers) eller falle av fra vinden. Pass på å ha god slakk i storseilskjøtet når du faller av i lite vind.

Storseil

Storseilet er "hovedmotoren", og settes ofte først, og tas ned sist. På seilskøyter er det to fall, dvs. tauene som heiser seilet. Det ene fallet er "klofallet", det er innerst ved "kloa" og piggfallet som er ytterst ved "piggen". Det bør være lik utveksling på disse to fallene, slik at når man heiser seilet alene så går gaffelbommen (oftest bare kalt gaffelen) likt opp, foran og bak. Det blir lettere å heise storseilet dersom klofallet er litt høyere enn piggfallet, slik at piggen peker litt ned. Pass på å ha slakk i skjøtet når storseilet skal settes. Bomløften må være satt fast, for at ikke bommen skal ligge i dekk når seilet heises. Dersom båten har toppseil, må også toppseilfall løses ut. Det er lettest å heise seilet når vinden kommer inn forfra. Så er det å begynne å heise! Når klofallet strammer forliket (forkant av storseilet langs masten) settes piggfallet midlertidig fast, og klofallet strammes etter vindforholdene: Strammere fall gir flatere seil og det er fint i mye vind. Så kan man velge å stramme opp piggfallet, eller la piggen henge ned for å ta kraften ut av seilet (for eksempel når man ligger til en brygge og planlegger å seile fra kai). Når man "setter piggen" strammes piggfallet til det ikke er flere folder igjen i storseilet, og gjerne litt til.

Fokk

Fokk settes (heises) ofte etter at storseilet er satt. Men det kan også være hensiktsmessig å vente med å sette fokka til etter at klyver er satt. Dette gjelder spesielt i lite vind, og gjerne når man skal foreta manøvere i trange farvann for seil. Forliket på fokka strammes etter vindforholdene, litt slakkere ved lite vind, og strammere ettersom vinden øker.

Mesan

Mesan settes ofte først av alle seil, i hvertfall når man starter seilas med vinden inn forfra. Dersom det blåser mye, kan man velge å vente med å sette mesan, spesielt når det er mye vind.

Klyver

Klyver settes enkelte ganger før fokka, se over. Men som oftest er det hensiktsmessig å sette fokka først og deretter sette klyver i le av fokka (spesielt om det blåser mye). Som oftest har klyveren sin faste plass, enten på styrbord eller babord baug. Dette bestemmes av hvor ankerkjettingen går, klyveren bør ha sin faste plass på motsatt side.
Klyverbommen skal i utgangspunktet alltid være inne på dekk når ikke klyver er i bruk. Grunnene til dette er blant annet: Båten tar mindre plass i trange farvann, vaterstaget (wire fra nokken (tuppen) av klyverbommen og ned til stevnen) kommer ikke i konflikt med anker og ankerkjetting, og tyngdepunktet på båten blir flyttet mot senter av båten, noe som er viktig i mye sjø. Setting av klyver: Start med å legge ut skjøter til rormann, og trekk deretter klyveren maksimalt ut på klyverbommen. 90 % av klyver blir liggende igjen på dekket, pass på at den ikke blåser ut på sjøen. Så er man klar på fallet (som heiser klyver opp i masten) og da er det best om fokka er på samme side som klyver (vinden kommer inn fra motsatt side). Da kan nemlig klyver settes i le av fokka, og man rekker å heise klyveren noenlunde helt opp før man setter fast. Helt stramt er imidertid ikke nødvendig, for resten skal strammes med klyverstrekktaljen. Det er en strammeanordning i den andre enden av klyverfallet, med stor utveksling, oftest 4:1. Mange har dårlig kvalitet i tauverket til klyverfallet, og dette betyr at man stadig må sjekke og eventuelt etterstramme klyverfallet når man har fått seilt litt.

Det kommer mer tekst når vi får tid, i mellomtiden kan du se noen gode videoer om skøyteseiling: 

RS1 Colin Archer setter seil, ryddig og oversiktlig av Tor Erling Gransæther:

Skandalisering er en effektiv måte å justere kraften i storseilet:

RS1 seiler fra ankerplass uten bruk av motor. Skandalisering gir rask og svært enkel økning eller minking av kraften i storseilet. Husk at tiden er din beste venn når du manøvrerer under seil.

Berging av seil

Berge toppseil

Toppseilet står vanligvis på spire på våre skøyter. Det har sin faste plass på babord side. Grunnen til det er at piggfallet til storseilet kommer ned på styrbord side, så der kan det fort bli konflikt. Berging av toppseil bør derfor foregå på styrbords halser, slik at seilet kommer ned i le av storseilet. Det er nærmest umulig å få ned toppseilet på babords halser dersom det blåser litt. Å ta toppseilet på bidevind går stort sett alltid greit, men dersom det er rom slør eller lens, blir det ofte konflikt med vantene i le når toppseilet skal ned. Det er derfor greit å ha planlagt litt på forhånd, slik at man kan loffe litt til en skarpere slør for å ta inn på storseilskjøtet. Da blir det mer plass mellom gaffel og vant, slik at toppseilet kommer ned. Når nedre ende av spira nærmer seg dekket, kan det være lurt å trekke den fremover på fordekket. Da blir seilet liggende mot vantene i le, og forhindrer at seilet blåser ut. Havner toppseilet for langt akterover, kan det lett havne i vannet, eller man mister kontrollen over spira. Ubrukt skjøte skal tilbake i bomnokken, så vent med å slakke ut storseilet i rom vind. Toppseilet rulles ofte opp rundt spira. Enkelte av oss har en ordning der toppen av spira kan hukes i en svivel/kan rotere i en ring e.l. akterut. Da kan personen som berget seilet stå alene ved/foran masten og rulle opp toppseilet før det surres på rekka. Det øker sikkerheten og frigjør annet mannskap til andre oppgaver. Færre folk på dekk øker også sikkerheten.

Berge klyver

Klyver har alltid sin faste plass, enten på styrbord eller babord baug. Som oftest er klyverens side den motsatte av ankerkjettingens side. Ved kryss/bidevindsseilas berges alltid klyver i le av fokka. Er klyverens side på babord, er det derfor smart å ligge på styrbords halser når klyveren skal ned (og omvendt). Da kommer klyveren inn der den skal pakkes.
Prosedyren starter alltid med å klargjøre fallkveil. Pass på at alt ligger til rette for at fallet kan løpe ut, uten å få floker. Dernest frigjøres uthalet (som bør være festet langt inn på dekk, slik at man slipper å gå langt forut for å løsne det). Pass på at den løse enden på uthal alltid er festet. På kryss blåser klyverhalsen dermed inn til stevnen og det meste av seilet er uten kraft bak fokka. Fallet frigjøres med en halvtørn rundt kofilnaggelen, slik at man har kontroll på hvor raskt det går ut. Få tak i forliket på klyveren, og dra ned og inn på dekk, ikke akterliket eller underliket. På den måten fanger ikke seilet vinden. Skjøtet kan stå urørt under hele operasjonen.
Klyverbommen skal inn når klyveren er nede. Det skal alltid være så få personer som mulig på fordekket når det blåser! Finn derfor mekanismer og prosedyrer som tillater at alt kan gjøres av én person.

Berge fokk

Fokka er ofte det enkleste seilet å berge. Når det er lite vind, så er det ikke mye man trenger å ha tenkt på på forhånd. Men blåser det mye, så kan det fort bli strabasiøst. Vi sier derfor noe om å berge fokka i mye vind, og NÅR det skal skje: Situasjonen er ofte på vei inn mot en havn, for storseil og fokk. Vi forutsetter her at det er manøvreringsrom i havnen. Tommelfingerregel er at fokka skal ned før storseilet. Er det medvind inn og trangt i bassenget, kan det være greit å ta fokka på vei inn, men vent så lenge som mulig for å hindre at plutselig vind i storseilet kan loffe båten uten kontroll. Når fokka er nede, trenger båten mindre plass når man tørner opp i vindøyet. Fokka er dermed også ute av veien for arbeid rundt masten når storseilet i neste omgang skal berges i en fei. Er det mye plass i havnebassenget, kan man la fokka stå. La den være skjøtet stramt i lo idet man tørner opp i vindøyet. Da blir den stående bakk, og bremser samtidig båten raskt ned. Når fokka står bakk er den dermed lett å berge, da den blåser inn på dekket.
Med bidevind inn i havnen er det lettere. Da går fokka i dekk når vannet er smult, og man har kontroll på manøvreringen for storseil. Dette avhenger selvsagt mye av hvordan tillegging skal skje, om det er mye trafikk i havnen osv.

Berge storseil

Storseilet settes først og berges til sist på båter med én mast. Om seilet skal berges i åpent farvann/sjø/vind: Det er som oftest lettest å berge seilet med baugen i vindøyet, eller enda bedre: Nesten i vindøyet. Med litt vind inn mot en av sidene, legger seilet seg ned på én side av båten, samtidig som det blir mindre blafring. Pass på at bomløftet sitter, men ikke for stramt. Bommen skal såpass ned at det blir mulig å håndtere bomnokken når seilet er nede. Sett gjerne en tape-bit på bomløftet, slik at du vet hvor det skal sitte til neste gang. Løsne fall og lår gaffelnokken noe, men ikke for mye. Med en moderat vinkel på gaffelen hindrer du at kloa slår i masta på vei ned, samt at gaffelen trykker kloa nedover masta. Hal kontinuerlig inn på toppseilskjøtet (som er festet i bomnokken) for å kontrollere gaffelnokken. På mindre båter er det som oftest nok med én person ved masten. På større båter kan det være greit med to, en til å håndtere fallene, den andre til å kontrollere gaffelnokken med toppseilskjøtet og at seilet ellers går greit ned. Få en stropp mellom gaffelnok og bomnok så raskt som mulig, og stram deretter skjøtet godt før seilet beslås. Samme prosedyre for slør.
På lens på havet i mye vind er det det også fullt mulig å berge et gaffelseil, uten å måtte gå opp i vinden, men det oppstår mye friksjon, spesielt mot vantene når storseilet skal ned. Gaffelnokken kan derfor med fordel fires først, slik at seilet skandaliseres. Det tar mye av kraften ut av resten av seilet og det blir ikke fullt så tungt å få dratt kloa og resten av seilet ned. Det kan være en fordel med en gaier-line fast montert fra gaffelnokken til rekka akterut. Med en slik line er det lettere å kontrollere gaffelnokken når den skal ned, og få den unna vantene i le. (En gaier bør man uansett ha på lengre havseilaser for å unngå at kloa svinger unødvendig rundt masten.)
Men husk, det beste er som oftest å la storseilet stå til man er i havn. Av sikkerhetsmessige og behagelighetsgrunner bør man legge til rette for å kunne skandalisere storseilet, slik at det kan berges etter at båten er fortøyd, eller i det minste befinner seg i smult farvann. Det er ingen spøk å berge et storseil på havet i mye vind.

Berge mesan

Ikke mange av våre båter har mesan. Prosedyren for setting og berging av mesan er ganske avhengig av størrelsen på seilet, og hvordan båten balanserer med og uten. Det er derfor ikke så lett å si noe spesifikt om dette. Likevel er det noen tips: Mesanen berges ofte etter at vi er fortøyde, så fremt baugen ligger noenlunde i vindøyet. Det er både for å beholde mulighet for å kunne styre med seilet ved fortøyning, men også for å unngå konflikt med styrmannens oppgaver. Seilet havner ofte i hodet på vedkommende eller hindrer utsikten før det beslås. Av dette følger det også at det kan være greit å kunne gi opp halsen på mesanen. Dette tar kraften ut av seilet ved behov, samt at det kan øke sikten for styrmannen i en krevende manøvreringssituasjon.

Flere videoer:

Utseiling fra kai ved Vega:

Nå er vi inne i kapittelet for litt mer spesielle operasjoner, uten maskin ombord. Avseiling RS 14 Stavanger fra Vegstein på Vega tidlig vår 2009 under skøytas siste seilas. Skipper Johan J. Petersen beskriver situasjonen: knapp plass i havnen, særlig akterover, vind forfra. Mannskapet bruker riggens muligheter - (2 master, gaffelrigg) til skandalisering, å bakke og siden sette fart framover. Den begrensede plassen gjør at de i slagene etterpå bruker mulighetene til å vekselvis bakke mesan og forseil for å begrense svingradius.

Kan man sette seil i medvind?

Ja, det er en av gaffelriggens fortrinn. Nå er vi virkelig inne på spesielle operasjoner, som de færreste av oss kommer ut for, men det er gøy da! Johan J. Petersen beskriver situasjonen: Hadde krysset inn til Risvær (gammel handelsplass i Nord-Trøndelag) om kvelden dagen før. Ankret trangt, og sikret oss med fortøyninger til land og stake. Blåste opp til SØ kuling om natten. For å få manøvreringsfart fra start besluttet vi å bli hengende på en landfortøyning fra hekken som vi tok helt til slutt ved hjelp av mannskap i jolle. At man kan sette seil i medvind er en fin gaffelriggfordel. Her med halsen opp - del én av en skandalisering.

Kom gjerne med innspill til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. for feil og mangler.

Mer kunnskap: Tips om å skaffe seg båt